Fagforbundet | avdeling 177 Tromsø kommune

«Aldri en kjedelig dag!» Bjørn Willumsen oppsummerer 20 år som fagforeningsleder

Bjørn Willumsen går nå av med 100 % AFP etter 20 år som fagforeningsleder. Her er hans sluttord i årets beretning:

Undertegnede har vært leder for denne fagforeningen i mer enn 20 (!) år. Det er nok nå, både for meg og for fagforeningen. Jeg er evig takknemlig og ydmyk for at jeg gjennom så mange år har fått denne tilliten fra kommunearbeiderne i Tromsø. EN STOR TAKK FOR DET! Fagforeninga har vært – og er – en veldig god arbeidsplass, med godt miljø, humør, samhold, kameratskap og framsnakking – i et team med en stor samlet kompetanse. I løpet av alle disse årene har jeg nesten ikke brukt en eneste kalori på interne stridigheter grunnet baktaling og negative vibber – kort sagt den type destruktive samhandling som kan stjele energi og bryte ned et arbeidsmiljø. Total intern åpenhet, inkl. alt som handler om økonomi, gjennomsiktighet og flat struktur er ei forutsetning for et godt miljø i ei fagforening. Jeg har opplevd det slik at vi i denne store fagforeninga har klart å stå veldig sterkt samlet om det som er vår hovedoppgave, nemlig å forsvare velferdsstaten og våre non-profit offentlige arbeidsplasser mot privatisering, nyliberalisme og økende forskjeller i samfunnet.

Jeg kan kort karakterisere alle disse årene slik: «Aldri en kjedelig dag!» Det har ikke alltid vært like artig å stå i alle slags «kriger», men det har vært interessant. Det er et vettig – og særdeles viktig – arbeid å være med på laget som forsvarer velferdsstaten og vanlige arbeidsfolks levekår.

Med samhold og solidaritet og sterk vilje bygde arbeiderbevegelsen et av verdens beste land for vanlige folk – i kamp mot høyrekreftene. Høyrekreftene er nå på offensiven. Den tiltakende nyliberalismen de siste trettifem årene har økt forskjellene mellom mennesker. Privatisering, sosial dumping og angrep på opparbeidete rettigheter er ikke lenger noe vi bare leser om foregår andre steder. I kommune – Tromsø har dette også blitt virkelighet, og det har utfordret fagforeninga på områder som vi ikke hadde fantasi til å forutse for bare få år siden.

AP, selveste «statskirka» i politikken her i landet, har i perioder de siste 25 år vinglet alt for langt over på høyresida. Det har blitt for mange store saker hvor elitene i AP sentralt har gått sammen med Høyre og Frp. Det er feil – og det blir feil! En av fagbevegelsens viktigste oppgaver framover er å sørge for at venstresida, inkl. AP, hver dag slåss mot økende forskjeller, i små og store saker. Svikter det her, så oppstår en grobunn for høyrepopulisme, menneskeforakt, fremmedfrykt og jakt på syndebukker. Historien forteller oss hvor farlig det kan være.

Den største seieren i min tid som fagforeningsleder var at byrådet fra Høyre-Frp-V bare fikk èn periode, og at renholdskontrakten med ISS ble kansellert av AP, Rødt og SV etter valgseieren i 2015. Vi møtte høyrekreftene høyt på banen. Deres forsøk på ekstremprivatisering bak lukkete dører i juni 2012 ble snart en nasjonal nyhet. De møtte motstand, bl.a fra oss, og de fikk ikke til så mye i praksis. Men de klarte i løpet av fire år å legge ned fire kommunale barnehager og å privatisere sentralkjøkkenet, og det var ille. Alliansen «Vi bryr oss» sammen med Utdanningsforbundet, AP, Rødt og SV ble helt sentral i kampen mot privatiseringen. Mye sto på spill. Da AP, Rødt og SV etter valgseieren reverserte privatiseringen av renholdet var det en stor seier for hele sentrum-venstresida her i landet.

Hvis jeg ser noen år tilbake, så var fagforeningens deltakelse i den vellykkete folkeaksjonen mot nedlegging av Tromsøysund sykehjem i 2004 en seier som fortsatt varmer. Og sykehjemmet er ennå i drift!

Det verste jeg har opplevd som leder gjennom årene? Det er èn sak som peker seg klart ut: Høyrebyrådets skamløse opptreden overfor de sårbare eldre på Otium var ufattelig og utilgivelig. Så lenge det finnes en rest av anstendighet og rettferdighet igjen her i verden, så må Kanestrøm og Hilmarsen aldri mer få ansvar for noe som helst i denne kommunen!

Den gjennomgående trakasseringen og utstøtingen av varslere i perioden fra 2002 til i dag har også vært veldig tung å være vitne til. Her må praksis endres radikalt. Jeg har på nært hold sett mange dyktige og ansvarsfulle mennesker bli uføre for livet etter at de varslet om kritikkverdige forhold, i tro på at lover og retningslinjer ble etterlevet. I stedet for å bli tatt på alvor i tråd med gjeldende lov –og regelverk har de – og vi som fagforening – møtt en knallhard og kompakt mur av maktmisbruk, der samtlige instanser som skal beskytte varslere har sviktet. Både internt i kommunen – i Arbeidstilsynet – rettsvesenet – og også i Direktoratet for ATIL. Svikten er pr i dag total. Med unntak av KomRev Nord-rapporten. Var den mer enn et blaff?

Det var også tøft å bli utsatt for Høyre, Frp og Venstre sine forsøk på å knuse denne fagforeningen økonomisk i forrige periode. Samt deres forsøk på trakassering av fagforeningens leder + hovedtillitsvalgte. Det var bare helt X-files. Men de kom ingen vei. Vi fikk god advokatbistand fra Forbundet sentralt. Internt tok vi bare alle angrepene fra disse til dels ekstreme høyrekreftene som et kompliment for vel utført jobb – og så sto vi på videre!

Hvis jeg ser tilbake noen år, så er det helt klart salget av Tromsbuss i 2004 peker seg ut i versting-kategorien av opplevelser gjennom mine år som tillitsvalgt. De er sjelden man ser så åpenlys bløff fra ledende politikere som i den saken. Et kompetent og veldrevet og stolt busselskap ble slaktet med åpne øyne, og vi endte opp med et anbudsmareritt som byen og busspassasjerene sliter med den dag i dag. Hver dag.

For å se litt framover: Påtroppende leder har hele fagforeningskontoret, styret og valgkomiteen i ryggen: Erik J. Jørgensen blir med sine 24 år landets yngste fagforenings-leder! Erik er dyktig og engasjert og han fortjener full støtte fra alle hold i fagforeninga. Ungdommen er framtida, og det er viktig å gi våre dyktige ungdomstillitsvalgte tillit og oppgaver. Det er viktig å rekruttere flere ungdommer til ungdomsutvalget og til faglig – politisk arbeid, fra alle seksjoner i fagforeninga. Skal fagbevegelsen fylle sin rolle, så må mange ungdommer engasjere seg i faglig arbeid framover – i kampen for velferdsstaten og vanlige folks levekår – og mot økende forskjeller. Sakene står i kø:

Boligpolitikken i dette landet og i denne byen er blitt ei stor utfordring. Det markedsstyrte boligmarkedet har ingen sosial samvittighet. Folk med vanlige inntekter sliter nå med å komme seg inn på boligmarkedet. Alt for mange «bor seg i hjel». Det uregulerte leiemarkedet forsterker denne situasjonen. Andelen boligeiere går nå ned i de større byene, og stadig større grupper rammes. Og mens forskjellene øker dramatisk her i landet, så synes politikerne totalt handlingslammet og ute av stand til å ta et eneste grep. Verktøyene fra 70- og 80 tallet ligger der og venter på å bli tatt i bruk på ny. Kommunale tomteselskap / ekspropiering – husbankfinansiering – egeninnsats må på nytt inn igjen som sentrale virkemidler for å gjenreise deler av den sosiale boligbygginga i de større byene her i landet. Dette er en kamp som hele fagbevegelsen må ta – med ungdommen i front.

Lovfestet rett til lærlingeplass er også en viktig kampsak for hele fagforeninga framover, også her med ungdommen i front.

Spørsmålet om en anstendig pensjon for offentlig ansatte født etter 1963 er ikke avklart. Pensjons»reformen» må evalueres og forbedres, både i privat og i offentlig sektor.

Kort sagt: Sakene står i kø – og samtlige saker forutsetter at vitale og oppegående og sterke fagforeninger gjør jobben med å ivareta vanlige arbeidsfolk sine interesser. I et godt samarbeid med øvrige organisasjonsledd i Fagforbundet og LO står de lokale fagforeningene helt sentralt i det faglige arbeidet som skal sikre at dette landet forblir et godt land å leve i for vanlige folk.                                                                                                    Bjørn Willumsen

Fagforbundet avdeling 177 Tromsø kommune | Ansvarlig webredaktør: Bjørn Willumsen
Gnist - web som funkler!